Hur kan man älska nån som älskat nån forut? spør Melissa Horn, den svenske visesangeren.
Det er ikke så lett, det. I hvert fall ikke i begynnelsen av et forhold. Man tenker hele tiden på den han elsket før. Sammenligner seg med henne i eget hode. Hvordan kunne han se noe i henne? Hva så han? Hva har jeg som ikke hun har? Hvorfor sluttet han å elske henne? Sluttet han egentlig helt å elske henne? Hvor ofte er hun i tankene hans? Er det noe jeg gjør som minner han om henne? Hender det han tenker at han skulle blitt hos henne i stedet for hos meg? Var hun også den beste, den vakreste og alt han ville ha? Det var hun, en gang. Hun har hørt de samme ordene som meg, han har holdt henne tett inntil seg og hvisket akkurat de samme ordene til henne, de som er som fløyel for meg. Hadde han egentlig planlagt å bli hos henne for resten av livet? Så han for seg et langt og lykkelig liv sammen med henne? Selvfølgelig gjorde han det, ellers hadde han aldri blitt hos henne så lenge. Er det sant når han sier hun er helt borte fra sjel og sinn? Kan man virkelig glemme noen man har elsket som han elsker meg? Kan jeg bli like glemt som henne? Glemt og stuet bort og aldri mer snakket om? Hva gjorde hun for å fortjene det? Er det noe jeg gjør som kan få han til å ville glemme meg hvis han en dag går?
Selv vet jeg at jeg har elsket før og at jeg faktisk har villet glemme. Men at jeg ikke helt kan. Vi snakker om et liv, et samliv. Det går ikke å utradere det. Men jeg vet at det ikke betyr noe nå, jeg har gått grundig videre. Jeg har alt jeg vil ha. Jeg ser meg ikke tilbake. Gjør han?
Jeg kan plage meg selv til døde om jeg vil. Eller jeg kan la det være og nyte det jeg har. Nå. Gripe dagen.
luva11 